"Taxi"

I serien ”Taxi” møter vi en pakistansk familie som bor i Norge. Temaet i serien er identitet og familie, og handlingene dreier seg om kulturelle konflikter. Jeg skal drøfte hvordan det ”norsk-pakistanske” miljøet blir fremstilt med utgangspunkt i første episode.

I hovedrollen møter vi Javar(Adil Kahn). Han er nyutdannet advokat, har fin leilighet og er samboer med en norsk kvinne. Han er blitt sosialisert i det norske samfunnet, og ser på seg selv som en nordmann. Javar holder samboerskapet skjult for familien, i respekt for dem. De maser om at han snart må gifte seg, og at de kan hjelpe han med å finne en norsk- pakistansk kvinne til ham. På samme tid begynner samboeren til Javar å bli lei av det hemmelige forholdet, og ønsker at han skal fortelle om henne til den pakistanske familien sin. I tillegg havner han midt oppi en drosjesvindel.

(Adil Khan på bildet)
Med en høy utdannelse, er Javar et unntak i det ”norsk - pakistanske” miljøet. De andre pakistanerne vi møter er taxisjåfører. I episoden vi så, samles den store familien til Javar i parken for å spise sammen. Familie er viktig for pakistanerne, og vi får et innblikk i hvor høyt de setter respekt for foreldrene. Søsteren til Javar gifter seg med en av de norsk – pakistanske taxisjåførene, bare fordi foreldrene ønsker det. Når de kommer hjem fra middagen i parken, skiller de lag og bor i hver sin leilighet. Det viser hvordan de praktiserer ekteskapet deres.

Hva sier anmelderne?
På serienytt forteller skribenten at han er positivt overrasket over serien. Han skriver: ” For første gang ser vi en norsk TV-serie der en normal norsk-pakistaner er hovedkarakteren og blir spilt slik også. Slik som det burde.” Han legger også til at serien viser at norsk – pakistanere kan jobbe med andre ting enn å selge mat i ei kebab-sjappe og være taxisjåfører, men være utdannet som advokat.

På vg.no blir serien presentert som en ”pirrende thriller”. Anmelder snakker varmt om filmen, men mener at det lugger i detaljene(hun kommenterer for eksempel at klippingen kan være forvirrende). Hun har gitt ”Taxi” terningkast fire.

Kilder:
- http://serienytt.no/movie-review/forsteinntrykk-taxi-en-riktig-dramaproduksjon-av-nrk/

- http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10023082

”Hitler, Jesus og farfar” av Lene Ask

I denne boka ser Lene tilbake på dei ulike miljøa og kulturane ho har opplevd, med kritiske auge. Ho ser tilbake i historia og på korleis kulturen var under den andre verdskrigen. Faren til Lena var ”tyskarborn”, og ho ser tilbake på korleis kulturen var for farmora hennar som ein landssvikar, og Lena prøvar å forstå kvifor ho gjorde det. Me får sjå på oppveksten hennar, og korleis ho opplevde det å veksa opp i bedehusmiljøet. Ho fortel om kulturen der og normene om kva som var rett og gale. I byrjinga av boka får Lena eit kunststipend til Berlin. Ho reisar bort og går på eit galleri der ho møtar andre kunstnarar. Ho drit seg ut og lurar på kva no ho skal gjere. Ho stoppar opp å tenkjer på om det var ei meining likevel, at ho fekk eit opphald i Tyskland. Det er slik ho byrjar å tenkje på farfaren som kanskje bur i Tyskland, på Hitler og den andre verdskrigen og på fortida si.

Verkemiddel/stil
Boka er eit teikneseriehefte der ho nyttar få ord, men bilete som utrykkjar mykje. Bileta er enkle, og personane er enkelt teikna. Til dømes har dei berre to prikkar som auge. Når ho visar fram alle ”nestenkjærastane” sine, teiknar ho utsjånaden deira, og presenterar dei gjennom yrka sine, ikkje namna. Dette gjer eit upersonleg preg, og seier noko om forholda ho hadde til desse mennene. Det er nytta ekta bilete av og til. Til dømes når ho fortel om krigen, ser me at ei av teikneserierutene visar eit bilete som er teke under krigen. Det er eit svart/kvitt bilete som gjer eit gammaldags preg og visar at dette skjedde for ei stund si. Språket er ikkje høgtideleg, men kvardagsleg. Det gjer det lett for lesarane å forstå og skapar ein intimitet med oss.

Tema/Bodskap
Temaet i boka til Lene er identitet. Dette kjem tydeleg fram gjennom historia og verkemidla ho nyttar. Bodskapen er at det kan vere vanskeleg å vete kven ein er og kva ein vil. Sjølve synes eg Lene sitt liv(historia) får godt fram bodskapen og at ho nyttar eit godt døme med å fortelje om eigne erfaringar. Boka er aktuell i dag, og eg trur mange kan kjenne seg igjen i tinga ho skildrar. Eg synes at boka kunne vere litt provoserande, på grunn av skildringane og måtane ho fortel om erfaringane sine.