(Bildet er hentet fra Wikipedia)

Alan Jackson er en kjent countrysanger fra USA. Jeg har valgt å analysere musikkvideoen ”Country boy” fra 2008. Countrymusikkvideoen inneholder mange ulike semiotiske ressurser og kulturkoder.

Tegn og symboler jeg fant i musikkvideoen:
Klærne som blir brukt i musikkvideoen skiller seg ut fra vanlig klesstil i USA. Cowboyhatt, boots, dongribukser, skinnjakke og mønstret/rutete skjorte viser stilen til den typiske cowboyen. Barten og det lange håret er med på å forsterke dette. Det amerikanske flagget finner vi blant annet på gitaren til gitaristen i bandet. Dette viser til patriotisme og trofastheten country – boyen har til landet sitt. Gjennom hele musikkvideoen blir det vist småsnutter på en gammel tv – skjerm. Vi ser menn som leker, står på vannski, kjører firhjuler, sprenging av et piano, fisking, damer som smiler og danser linedance. Disse snuttene viser oss den frie og uansvarlige ”country boy”- en som gjør slik han vil og bare har det moro. Alans sang og disse småsmuttene viser oss country/cowboy mannskulturen.

Alan synger om den frie og frimodige ”country boy”- en som møter på en dame og prøver å imponere henne. Han forteller blant annet at han har ”a 4-wheel drive”. Han kan få henne hvor hun vil og ta henne med på mange spennende ting, siden han er en ”country boy”. Temaet I sangen er identiteten som ”country boy” og filmen viser oss at det er en drøm å leve på denne måten(budskapet).

Musikkvideo: http://www.youtube.com/watch?v=JnX2BoZE9w4

"Sinna mann"

- Fra bildebok til film (2009)

- Forfatter: Gro Dahle

- Illustratør: Svein Nyhus

Modaliteter:
- stemmebruk/lyd
- kroppsspråk
- bilder
- symbol
- farger
Eksempel: vi ser at når mannen blir sint, blir ansiktet hans sort og han får røde kinn. Fargebruken her forstereker hva som skjer med mannen på innsiden, følelsene hans.

Se film: Youtube

Denotasjon/konnotasjon
I filmen møter vi på en liten familie på tre: en far, en mor og et barn, Boj. Vi begynner med å se faren som sitter i en stol i stuen og beveger fingrene. Han ser stresset og irritert ut. Moren sitter i bakgrunnen med Boj i fanget og ser på mannen sin som blir sinna. Kroppsspråket som holdning og ansiktsuttrykk viser oss hvor bekymret moren og barnet er. Før sinnet til mannen slår ut, får vi se en kort film av en trapp som blir mørkere og mørkere som illustrerer hva som skjer med sinnet til faren. Moren prøver å få barnet på andre tanker ved å si: ”far trenger å jobbe” eller: ”far trenger å hvile”, og følger Boj inn på rommet sitt. Moren er igjen i stuen og vi ser faren gå mot henne. Filmen avsluttes ved at vi er på rommet til Boj og hører lydene fra hva som skjer i stuen, og vi ser redselen til barnet. Moren er slank og søt, Boj er liten og uskuldig med store øyne mens faren har et spesielt utseende med store nakke og lange armer. Denne beskrivelsen av mannen, skaper en kontrast til den uskuldige moren og Boj, og gjør at vi assosierer han med et monster.

Filmen er sterk og rører oss. I slutten av filmen, når gutten sitter alene på rommet sitt og kjenner på skyldfølelse, blir jeg irritert. Han blir lei seg når han hører skrikene fra moren sin i stuen. Vi ser hvor snill og omsorgsfull Boj er, i kontrast til den sinna faren hans. Dette får meg til å kjenne på en urettferdighet, og jeg tror budskapet har nådd frem. Temaet i ”Sinna mann” er urettferdighet og familieproblem. Den er ikke laget for underholdning og humor, men for å vise oss om situasjoner som er aktuelle i dag. Få problemet fram i håp om forbedring.

Kilde: Bildet er hentet på nrkspuer.no

"Taxi"

I serien ”Taxi” møter vi en pakistansk familie som bor i Norge. Temaet i serien er identitet og familie, og handlingene dreier seg om kulturelle konflikter. Jeg skal drøfte hvordan det ”norsk-pakistanske” miljøet blir fremstilt med utgangspunkt i første episode.

I hovedrollen møter vi Javar(Adil Kahn). Han er nyutdannet advokat, har fin leilighet og er samboer med en norsk kvinne. Han er blitt sosialisert i det norske samfunnet, og ser på seg selv som en nordmann. Javar holder samboerskapet skjult for familien, i respekt for dem. De maser om at han snart må gifte seg, og at de kan hjelpe han med å finne en norsk- pakistansk kvinne til ham. På samme tid begynner samboeren til Javar å bli lei av det hemmelige forholdet, og ønsker at han skal fortelle om henne til den pakistanske familien sin. I tillegg havner han midt oppi en drosjesvindel.

(Adil Khan på bildet)
Med en høy utdannelse, er Javar et unntak i det ”norsk - pakistanske” miljøet. De andre pakistanerne vi møter er taxisjåfører. I episoden vi så, samles den store familien til Javar i parken for å spise sammen. Familie er viktig for pakistanerne, og vi får et innblikk i hvor høyt de setter respekt for foreldrene. Søsteren til Javar gifter seg med en av de norsk – pakistanske taxisjåførene, bare fordi foreldrene ønsker det. Når de kommer hjem fra middagen i parken, skiller de lag og bor i hver sin leilighet. Det viser hvordan de praktiserer ekteskapet deres.

Hva sier anmelderne?
På serienytt forteller skribenten at han er positivt overrasket over serien. Han skriver: ” For første gang ser vi en norsk TV-serie der en normal norsk-pakistaner er hovedkarakteren og blir spilt slik også. Slik som det burde.” Han legger også til at serien viser at norsk – pakistanere kan jobbe med andre ting enn å selge mat i ei kebab-sjappe og være taxisjåfører, men være utdannet som advokat.

På vg.no blir serien presentert som en ”pirrende thriller”. Anmelder snakker varmt om filmen, men mener at det lugger i detaljene(hun kommenterer for eksempel at klippingen kan være forvirrende). Hun har gitt ”Taxi” terningkast fire.

Kilder:
- http://serienytt.no/movie-review/forsteinntrykk-taxi-en-riktig-dramaproduksjon-av-nrk/

- http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10023082

”Hitler, Jesus og farfar” av Lene Ask

I denne boka ser Lene tilbake på dei ulike miljøa og kulturane ho har opplevd, med kritiske auge. Ho ser tilbake i historia og på korleis kulturen var under den andre verdskrigen. Faren til Lena var ”tyskarborn”, og ho ser tilbake på korleis kulturen var for farmora hennar som ein landssvikar, og Lena prøvar å forstå kvifor ho gjorde det. Me får sjå på oppveksten hennar, og korleis ho opplevde det å veksa opp i bedehusmiljøet. Ho fortel om kulturen der og normene om kva som var rett og gale. I byrjinga av boka får Lena eit kunststipend til Berlin. Ho reisar bort og går på eit galleri der ho møtar andre kunstnarar. Ho drit seg ut og lurar på kva no ho skal gjere. Ho stoppar opp å tenkjer på om det var ei meining likevel, at ho fekk eit opphald i Tyskland. Det er slik ho byrjar å tenkje på farfaren som kanskje bur i Tyskland, på Hitler og den andre verdskrigen og på fortida si.

Verkemiddel/stil
Boka er eit teikneseriehefte der ho nyttar få ord, men bilete som utrykkjar mykje. Bileta er enkle, og personane er enkelt teikna. Til dømes har dei berre to prikkar som auge. Når ho visar fram alle ”nestenkjærastane” sine, teiknar ho utsjånaden deira, og presenterar dei gjennom yrka sine, ikkje namna. Dette gjer eit upersonleg preg, og seier noko om forholda ho hadde til desse mennene. Det er nytta ekta bilete av og til. Til dømes når ho fortel om krigen, ser me at ei av teikneserierutene visar eit bilete som er teke under krigen. Det er eit svart/kvitt bilete som gjer eit gammaldags preg og visar at dette skjedde for ei stund si. Språket er ikkje høgtideleg, men kvardagsleg. Det gjer det lett for lesarane å forstå og skapar ein intimitet med oss.

Tema/Bodskap
Temaet i boka til Lene er identitet. Dette kjem tydeleg fram gjennom historia og verkemidla ho nyttar. Bodskapen er at det kan vere vanskeleg å vete kven ein er og kva ein vil. Sjølve synes eg Lene sitt liv(historia) får godt fram bodskapen og at ho nyttar eit godt døme med å fortelje om eigne erfaringar. Boka er aktuell i dag, og eg trur mange kan kjenne seg igjen i tinga ho skildrar. Eg synes at boka kunne vere litt provoserande, på grunn av skildringane og måtane ho fortel om erfaringane sine.