Kva er gatekunst?

Definisjonen på gatekunst: kunst som er flytta ut i det offentlege rom. Er skulpturane i "Fritz Røed - parken" gatekunst, eller rabbelet som er tagga på eit trafikkskilt som ingen klarar å tyde, gatekunst?  Skulpturane til Røed er i alle fall kunst i det offentlege rom, og tagginga er noko me forbindar med graffiti og gatekunst. Me ser at det er vanskeleg å skilje kva som er gatekunst og ikkje. Ofte er denne type kunst ulovleg, og det er i alle fall ikkje slultpurane til Fritz  Røed, eller brikkene som lysar i storgata. Desse har fått betaling for å ha kunsten sin blandt folket på Bryne. Når eg tenker på gatekunst som er ulovleg, tenker eg på slike taggingar som er blitt spraya på offentlege, eller private bygningar:

Når Susanne og meg var ute å leita etter gatekunst på Bryne, måtte me fleire gonger stoppe opp å tenkje: "er dette gatekunst?" når me såg ulike graffitiar på veggar. Me valgte å ta eit bilete for mykje, enn eit for lite, og inkluderte altså alt me trudde kunne vere gatekunst.
Om graffiti er kunst eller hærverk ,er eit vanleg spørsmål krig temaet gatekunst. Det første biletet nedafor er av eit trafikkskilt. Er dette gatekunst, eller hærverk 

  

Bileta nedafor kan me trygt seie er gatekunst, og ikkje hærverk:  

1.

2. 

3. 

1: strikketøy kring tre med Bryne Mekk,

2: steinar i storgata er bytta ut med lysande, dekorerte brikker

og 3: trappetrinn med fotspor og handtrykk.

Nedafor har gatekunstnaren nytta sjablongar for å spraye biletet sitt. Dette biletet fann me fleire gonger på Bryne(i det midterste biletet har nokon farga over det):  

Dette var det første biletet me tok, og me lurer fortsatt på om det er gatekunst, eller ikkje. Det er ei samling av steinar som er plasserte som ein spiral midt i eit byggefelt. Kvifor er desse steinane her? Skal det vere pynt, eller leiketøy for born så dei kan hoppe fra ein stein til ein annan? Det er mykje stein på Jæren, og dei kunne ha vore plasserte her tilfeldig, men dei er plasserte i eit mønster.    

Så kva er gatekunst? Det er ikkje lett å seie. Eg trur eg konkluderar med at skulpturane til Røed ikkje er gatekunst. Ja, det er kunst i det offentlege rom, men dei er plasserte i ein eigen park. Dei lysande brikkene , graffitien av ansiktet og strikketøyet kring trea synes eg er gode døme på gatekunst som er plasserte der mange folk ser dei. Vil avslutte dette innlegget med å sitere ein gatekunstnar: 


"Folk er vant til å se de flinkeste kunstnerne i gallerier hvor de selger bildene sine. De forventer ikke å komme over et mesterverk på gata. Det er her opplevelsen av poesien kommer inn, dette er kunst du ikke kan kjøpe og ta med hjem, den oppstår og finnes kun på gata." - fra Klassekampen og teksten "Gatekunst er byens poesi" 


Kilder: http://klassekampen.no/59124/article/item/null/-gatekunst-er-byens-poesi
http://no.wikipedia.org/wiki/Gatekunst

Den arabiske våren

Kva rolle spelte sosiale media i den arabiske våren?

Først, kva er den arabiske våren? Det er eit namn på opprøret i den arabiske verda i 2011 med formål om å skape endringar i arabiske land. Opprøret blei utløyst i Tunisia i fjor.

Døden til Bouazizi var den utløysande faktoren til opprøret i Tunisia, då styresmaktene ikkje ville høyre på han og han tende på seg sjølve. Etter at Bouazizi døde, blei andre menn i andre arabiske land, særleg i Algerie og Egypt, inspirert til å ta

sjølvmord med sjølvpåtenning i eit forsøk på å betre dei sosiale forholda i landa.

Dei tunisiske aktivistane har blant anna nytta Twitter for å uttrykkje støtte til Bouazizi. Dei sosiale media kan ha spelt ei viktig rolle i gjenopplivinga av den arabiske nasjonalismen og rask spreiing av kunnskap om kva som skjer mellom dei ulike arabiske landa. Det er ei frykt for at opprøret skal spreie seg til andre arabiske land.

I mai 2011, blei det i Israel mobilisert nokre tusen palistinarar til protestmarsj mot grensa på grunn av ein facebook – oppfordring. Fleire menneske blei såra og 13 palistinarar blei drepne.

Kjelde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_arabiske_v%C3%A5r
http://no.wikipedia.org/wiki/Mohamed_Bouazizi
http://www.aftenposten.no/spesial/Den-arabiske-varen-etter-etar6769434.html#.T4vI5FE9VIEBilete: nrk

Fordjupingsoppgåve: indisk kultur

Problemstillinga mi: Kva inntrykk får ein av den indisk kulturen gjennom filmen ”Bride and prejudice”? 


Litt fakta om filmen: 
- Utgitt i 2004
- Romantisk musikal
- Regissør: Gurinder Chadha
- Frå Jane Austin og ”Pride and prejudice”

Kort om handlinga i filmen:
Filmen handlar om Lalita og familien hennar som held til i ein by i India. Verken Lalita eller nokon av systrene hennar er gifte, så dette stressar mora. Familien møtar på to amerikanarar i eit bryllaup, og mora er veldig begeistra sidan dei er rike og har gode jobbar. Han eine er indar og vert forelska i storesøstera til Lalita, medan han andre amerikanaren vert forelska i Lalita. Filmen dreiar deg om korleis desse forholda utviklar seg og om det kulturelle møtet. 


Om filmen:

Med å bruke kjende skodespelarar, overtydar filmprodusentane lettare publikum til å sjå filmen deira. I ”Bride and prejudice” er hovudpersonen Lalita ei kjend skodespelarinne i India som også er tidlegare miss world vinnar. I tillegg er den eine bipersonen, ein kjend skodepelar frå serien ”Lost”. Filmen har dermed etos fordi publikum veit at denne filmen kjem til å verte bra, og blir dermed overtydde til å sjå den.

Gjennom ei etnosentriske tilnærming har eg studert kulturen til India gjennom filmen, og notert ned kva eg synest var spesielt i forhold til min kultur.
Filmatisk: 

- Dans og sang: eg talte ni sangar der skodespelarane sang og dansa om situasjonen dei var i. Til dømes så syng Lalita og dei to venene hennar om at ho eine skal gifte seg: http://www.youtube.com/watch?v=GeXIFXDlOJE

- Lengde: generelt er Bollywood – filmane lange og kan vare i fleire timar. Denne filmen varte i underkant av to timar, og er dermed litt kortare enn vanleg. I tillegg er handlinga langtrukken, med tanke på at det er mykje fram og tilbake. Til dømes så er forholdet mellom Lalita og amerikanaren veldig opp og ned.

- Oppbygging: filmen følgjer ”Hollywood – modellen” der det er harmoni i byrjing av filmen, så stig spenninga opp mot eit klimaks der alt vert avklart og harmonien kjem attende.

Det eg legg merke til som er annleis kulturelt, er:

 - ”Arrangert” ekteskåp: foreldra, spesielt mora er veldig bekymra over at ingen av døtrene hennar er gifte. Det har vore fleire friarar etter dei eldste søstrene, men ingen av dei har vore gode nok(økonomisk). Så når den indiske amerikanaren visar interesse for den eldste dottera hennar, er ho overbegeistra. Seinare i filmen ser me at mora har kontakta ein rik indisk amerikanar til å kome å besøke familien for å finne seg ei kone. Lalita likar han ikkje fordi hu synest han er rar og i tillegg er ho ikkje forelska i han. Mora vert oppgidd og sint over valet til dottera og seier at ho ikkje vil snakke med henne resten av livet dersom ho ikkje velgjer han. Dette er eit veldig seriøst utsegn, som er veldig fjernt for oss nordmenn å forstå. Mora seier også: ”You get married first, then love grows”, noko som er nesten motsatt av korleis det er for oss i vesten. I Noreg er det mange som vert forelska og giftar seg tidleg, og vert skuffa når forelskinga går over og dei vel å skilje lag. Ein annan ting eg reagerar på, er at foreldra bryr seg ikkje om at dersom den eldste søstera giftar seg med amerikanaren, kjem ho til å flytte vekk frå familien. Det verkar som om foreldra bryr seg meir om å gifte vekk døtrene og gje dei ein økonomisk tryggleik, framfor å ha dei buande i nærmiljøet.

 - Ein verdi som står veldig sterkt hos familien til Lalita, er å bruke tid med familien. I motsetnad til nordmenn som flyttar ut tidleg, og lev kanskje med kjærasten sin som sambuarar heile livet, bur jentene i denne filmen heime heilt til dei giftar seg. 
- Eg får i tillegg inntrykk av at dei nesten alltid er heime, og lite opptekne med arbeid og aktivitetar. Det er også veldig viktig med respekt for foreldra og be om deira tillating. Når den indiske amerikanaren ynskjer å danse med systera til Lalita, ber han foreldra hennar om tillating. Med å gjere dette, vert han sjølve respektert av foreldra. Ein annan ting eg la merke til var at dei åt maten med hendene. Kleda til Lalita og familien er veldig fargerike og, men eg merka at dei også gjekk med jeans og t – skjorte(amerikask). Det verkar som dei ynskjer å halde på sin tradisjon for klede og nyttar dermed mest indiske klede.

- Tradisjon er som sagt viktig får me inntrykk av, og ein av dei viktigaste tradisjonane er bryllaup. Filmen byrjar og avsluttar med eit bryllaup, og me ser at dei feirar på ein annan måte enn det me gjer i Noreg. Når først nokon skal gifte seg, verkar det som dei nyttar moglegheita til å samle vener og familie og feirar gjerne over fleire dagar. Festane er fylte med mykje musikk og dans.

Det som også er spanande og ta tak i når det gjeld denne filmen, er kulturkræsjen mellom den indiske kulturen og den vestlege kulturen. Det er skilnad på dei to amerikanarane, han eine er indar og er vand med dei indiske tradisjonane, medan han andre har aldri vore i India før og har mange fordommar. På mange måtar kan eg kjenne meg att i denne amerikanaren og kva han tenkjer. Den amerikanske og norske kulturen er ganske lik, og då har me nesten dei same kulturelle brillene på oss når me ser på den indiske kulturen. Amerikanaren er ein dynamisk person som endrar på haldningane sine, men det er nokre tankar som det tek lengre tid å endre på. Det verkar som han har eit filter som han ikkje berre kan ta av og på som ein kan gjere med brillene, men noko djupare. Eg tenkjer på kulturfilteret. Kulturfilteret til amerikanaren har djupe røter og er farga av oppveksten hans, foreldra og venene. Dermed kan ein nytte kulturfiltermodellen for å forstå betre korleis amerikanaren som mottakar oppfattar den indiske kulturen og teikna Lalita sendar.

Kjelde til kulturfiltermodellen

- ndla
Kjeldene til bileta:
- Kulturfiltermodellen
- Bride and Prejudice
- Bryllup
- Hollywood - modellen 
- Bride and Prejudice
- Bryllup
- Hollywood - modellen

Fantasysjangeren: W. I. T. C. H

W.I.T.C.H er en italiensk tegneserie fra Disney som oppstod i 2001. Den er blitt oversatt til flere språk og er en populær tegneseire for unge jenter. Men hvorfor er det så mange som liker fantasysjangeren? Hvorfor underholder magi, flyvende personer og drager? Eksempel på andre fantasyprodukt som er populære: Harry Potter, Ringenes Herre, dataspillet WOW og Twilight.

Analyse av tegneserien
Motiv:
- det gode mot det onde
-witch-jentene er blitt valgt som beskyttere av Kandraker, fra folk og skapninger som vil ødelegge det

Budskap: Det gode vinner alltid over det onde, viktig å stå sammen og samarbeide

Deltakere:
Har til sammen fått makten over de fem elementene
Will- vokteren av energi, gruppens leder, vokteren av Kandrakers hjerte (amulett som inneholder alle elementene)
Irna - vann
Taranee – ild
Cornelia -jord
Hay Lin - luft

Mål for heltene(W.I.T.C.H - jentene):
- Beskytte Kandraker
Utfordringer/prøvinger:
- Vanlige tenåringsproblem: kjærlighet, vennskap, familie osv. i tillegg til utfordringene de møter som som voktere av Kantdrakar.

Miljø, tidsrom og scene:
- Fiktive byen Heatherfield (hjemstedet)
- Porter mellom flere parallelle verdener:
- Kandrakar: senteret av universet
- Meridian: styrt av en onde prins, senere tok den rette arvingen av tronen over, og reddet denne verdenen.

Målgruppe: barn i alderen 8-14, spesielt jenter
- Jentene er slanke og viser litt hud, men er beregnet på barn så spiller ikke noe særlig på vold og sex
- Venninnegjengen er svært sammensatt, for at flest mulige av leserne skal kunne identifisere seg med dem
eks: en er rødhåret, en er asiatisk, en er blond

Hvorfor liker folk fantasy?
- rømme i fra virkeligheten
- alt er fint og mulig, ingen begrensninger
- annerledes
- happy ending – fellestrekk med eventyr
- god moral

Serien er populær blant unge jenter fordi de kan kjenne seg igjen i W.I.T.C.H - jentene og deres liv. Disse jentene møter på ulike utfordringer og må stå sammen for å beskytte senteret av universet. Ved at alle jentene har uttelt hver sin oppgave og kraft over et element, så er de avhengige av hverandre. De må ha tro på seg selv og vite at det de har å gi, er bra og til støtte for de andre jentene. Dette kan vi koble til dagens samfunn som en oppmuntring til jenter: ha tro på deg selv, du har noe å komme med, du er bra som du er!

(Kilde: Wikipedia)

Boybandsjangeren på 90 - tallet

Første boyband(fra 60- tallet): Jackson 5 og The Monkees, men ordet "Boyband" kom ikke før på 90 - tallet.

Typiske trekk:
- Målgruppen: tenåringsjenter
- Ingen spiller instrument, men alle synger
- synkronisert dansing
- Synge til en jente
- handler om kjærlighetsproblemer (håpløs kjærlighet)
- Synge rett til kamera (peker når de synger “you”)
- Slow motion filming
- Eksperimenterer med effekter (like a rose)
- Mannssynet:
* Fløtepuser, men fortsatt ”wannabe” matcho (de vet hva jentene vil ha)
* Deilige (alle jenters drøm)
- Klær: singlett med brede skuldrer(fremhever muskler), svarte klær, hvite klær(viser uskuldighet), lange sorte frakker, solbriller og 90- talls sveis
- Miljø i musikkvideo: naturen (stranda, fjell og berg, sletter, ørken)
- Musikkvideone avsluttes med at de går inn i horisonten
- Musikk: Melodien er simpel, fengende, popmusikk, slow og upbeat sanger avhenger av hva de synger om
- Boybandmusikk i dag: mer avslappet, ikke prøve å være ”deilig” (One Direction)

Eksempler på musikkvideoer:
Westlife – If I let you go(1999)
Backstreet Boys – I want it that way(1998)
A1 - Like a Rose(2000)
A1 – same old brand new you(2000)

(Bildet er hentet fra Wikipedia)

Alan Jackson er en kjent countrysanger fra USA. Jeg har valgt å analysere musikkvideoen ”Country boy” fra 2008. Countrymusikkvideoen inneholder mange ulike semiotiske ressurser og kulturkoder.

Tegn og symboler jeg fant i musikkvideoen:
Klærne som blir brukt i musikkvideoen skiller seg ut fra vanlig klesstil i USA. Cowboyhatt, boots, dongribukser, skinnjakke og mønstret/rutete skjorte viser stilen til den typiske cowboyen. Barten og det lange håret er med på å forsterke dette. Det amerikanske flagget finner vi blant annet på gitaren til gitaristen i bandet. Dette viser til patriotisme og trofastheten country – boyen har til landet sitt. Gjennom hele musikkvideoen blir det vist småsnutter på en gammel tv – skjerm. Vi ser menn som leker, står på vannski, kjører firhjuler, sprenging av et piano, fisking, damer som smiler og danser linedance. Disse snuttene viser oss den frie og uansvarlige ”country boy”- en som gjør slik han vil og bare har det moro. Alans sang og disse småsmuttene viser oss country/cowboy mannskulturen.

Alan synger om den frie og frimodige ”country boy”- en som møter på en dame og prøver å imponere henne. Han forteller blant annet at han har ”a 4-wheel drive”. Han kan få henne hvor hun vil og ta henne med på mange spennende ting, siden han er en ”country boy”. Temaet I sangen er identiteten som ”country boy” og filmen viser oss at det er en drøm å leve på denne måten(budskapet).

Musikkvideo: http://www.youtube.com/watch?v=JnX2BoZE9w4